Anastasya Kizilova:
Hunger Kitchen

Informasjon om livet til leningraderne under blokkeringen er ofte begrenset eller utilgjengelig. Det er kjent at det var mange ting det var helt forbudt å skrive og snakke om. Vi vet at det nesten ikke fantes mat i byen på to- og et halvt år. Men hvilken betydning hadde dette? Det finnes minimalt med materiale man kan studere for å skjønne de ulike gradene av sult leningraderne gjennomgikk, eller deres metoder for å overleve, da dette temaet ble sett på som for tabu. På tross av dette overlevde dagboken til I.I. Zhilinsky, hvor forfatteren dokumenterte alt som utgjorde hans liv og eksistens under beleiringen – fra refleksjoner rundt krigen, til små detaljer om hverdagen. 

Personen bak disse notatene gjorde alt i sin makt for å redde seg selv og sine nærmeste, og samtidig unngå et liv med kriminalitet. Likevel, på tross av en gjennomtenkt overlevelsesstrategi (fra et ernæringsmessig synspunkt under  tilstander av ekstrem sult) døde hans kone og mor.

Anastasya Kizilovas installasjon er presentert i form av en kalender. Datoene korresponderer med datoene i dagboken til I.I. Zhilinsky, og viser nøyaktig hva og hvor mye mat hvert familiemedlem spiste hver dag. Fra distanse kan det minne om et beskjedent dekket bord med elementer av et måltid – en samovar, kjøkkenfliser, kjøkkenvekter. Kommer du nærmere kan du se små innriss på hvert hjørne av bordet med nøyaktige datoer, som videre fortsetter i sparsomme smuler: brød, hirse, tørket appelsinskall, trelim, sagflis… Installasjonen er ledsaget av medfølgende lydbilder.

‘Hunger Kitchen’ har blitt vist i St. Petersburg og Krasnoyarsk under utstillingen ‘Quiet Voices’ (kuratert av Lyudmila Belova) og i Kunstverein, Hamburg på 900 ETWA 26000 TAGE utstillingen (kuratert av Lyudmila Belova, Haim Sokol og Mikhaela Meilan).